mandag 4. januar 2010

Hvor fort tiden går! (Tanker om juleferien, lekse uke 1)




Desember er den måneden jeg syns går fortest i året. Jeg våkner 1. desember, åpner første luke i sjokoladekalenderen, og vips så er jula over igjen. Juleferien er den nest beste ferien i året og er en herlig tid der man kan gi slipp på alle byrder og ta livet med ro. Å spise seg fet på julekaker er det også mulighet for. Det som i grunn irriterer meg er at jo eldere jeg har blitt, jo mindre betydningsful har jula blitt for meg også. Jeg gleder meg ikke lenger som jeg en gang gjorde. Det skal mye mer til for at jeg skal få julestemning. Jula 2009 har vært en koselig tid med venner og familie, men jeg har ikke følt at det har vært jul slik jul har pleid å være. Det er noe som mangler.

Når julaften, 1. juledag og 2. juledag er over er det bare og vente på nyttårsaften. I løpet av denne perioden, i romjula som det også heter, er jeg helt i min egen verden. Jeg klarer ikke å holde styr på hvilken dag det er og snur døgnet helt på hodet med sene kvelder og morgener. Å avende seg fra denne tilstanden er det hardeste med skolestart. Men jeg vil likevel tro at juleferien er en absolutt nødvendighet som belønning etter et halvt semester med intens innsats.


Familieparty!!

<

<-- Et bilde av Mia som jeg tok for å teste ut den nye blitsen jeg fikk til jul

søndag 1. november 2009

Valdis, Hjørdis og Thossi!

Uke 43 hadde vi besøk av en klasse fra Island. Min familie tok seg av en jente kallt Valdis, en meget trivelig, søt og snill jente. I starten var det litt rart. Etter hvert ble vi vant til å ha en fremmed jente i huset og med tiden ble Valdis ikke så fremmed lenger. Om dagen hadde vi et opplegg med skolen, men om kvelden da tok vi dem til Verdens Ende, noe du bare må se når du først er i nærheten. Vi spilte spill, så på film og tok dem med rundt i Tønsberg og en tur i skogen. Hele opplevelsen var ikke så pinlig som forventet . Jeg Synne, Hanne og Helene var sammen med Thorsteinn, Valdis og Hjordis som var veldig gode venner. Slik forholdt stemningen seg munter.
I løpet av den korte tiden fikk vi vite at Thorsteinn ble kallt Thossi av sine medelever. Ved en tilfeldig het kom jeg til å kalle han for Thossi-Bossi, noe som fikk dem til å bryte ut i latter. Bossi er nemlig et ord for rumpe på islandsk.
Det var egentlig veldig trist å se dem dra av sted med toget. Plutselig var eventyret over, og det var tilbake til hverdagen. Skal jeg analysere oppholdet så tror jeg resultatet er at det har styrket meg som person på mange måter, og det er noe jeg kommer til å huske helt til alzheimeren kommer og tar meg.

onsdag 7. oktober 2009

Boka jeg fikk lyst til å lese


Det var mange bøker som fanget min oppmerksomhet, men den som virket mest interessant var boka til Synne, nemlig "Brent levende" av "Suad". I likhet med Synne liker jeg veldig glad i å lese engasjerende og provoserende biografier om undertrykte og mishandlede mennesker. Jeg liker også å lære om andre kulturer. Boka "Brent levende" handler om en jente som blir mishandlet og undertrykket av familiens mektige menn, og det verste er at dette er helt normalt der de kommer fra. Kvinner er bare en eiendel, en fødemaskin som står til tjeneste for mannen. De er pålagt å gi mennene sønner, ellers er de ikke verdt å beholde. Og kvinnene er avhengig av mannen også for de har jo ikke lov til å jobbe for egne penger.
Det er utrolig provoserende!

onsdag 2. september 2009

Dikt (norsklekse uke 36)

Maske
Jeg trodde det var det du het,
så jeg lot deg skade.
Jeg fryktet deg slik som du ønsket å bli fryktet,
så jeg ga deg en spade.
Sakte gravde du deg ned.
Jeg sto stille å så på,
men du skjønner jeg så ikke at du var redd.
Jeg så ikke spikerne du lå på.
Jeg vet du vet jeg snakket,
jeg snakket sammen med dem.
Pluteslig levde du i et tornekratt
Du reagerte med å være slem.
Men jeg forsto ikke det du gjorde,
forsto ikke det du sa.
Jeg trodde det var jeg som var et offer,
i verdens endeløse hav.
Så jeg gråt slik du ville jeg skulle,
Jeg så for meg masken du bar
Tanken på det du sa da du tidde,
er medisien jeg for dette i dag tar.
Men da jeg så deg den gangen,
den gangen jeg påførte deg pine.
Da var det ikke hennes øyne som gråt.
Det var de blå øynene dine.

onsdag 26. august 2009

En begivenhetsrik sommer

Jeg har både vært i nord-norge, klappet ulver, vært på Harry Potter og mye annet i sommer, men det merkverdigste må ha vært turen til selveste New York, verdens navle som spansk læreren min liker å si. Og hvordan var New York? Vell, det var ekstremt! Du trenger ikke lete lenge i den byen etter folk villige til å hoppe utfor en klippe om du spør. New Yorkere er gærne! Mange av dem i hvert fall.

Ja ja, så var vi å besøkte alle de mest kjente turistatraksjonene; statue of liberty, Ellis island, Empire state building, Rockefeller senter, China town, Little italy, ground zero osv. Vi hadde bare en uke, så med våre New York pass (som forresten gjorde at vi kunne dra på alle turistatraksjonene i New York gratis) prøvde vi å rekke mest mulig. På trirsdag for eksemplel dro vi til Statue of Liberty, Ellis island, ground zero, china town og littel italy på en og samme dag. Og alle disse atraksjonene er jo vell og bra å få oppleve i løpet av livet, men det som virkelig har brent seg fast i minnet er disse New Yorkerne og deres søte kommentarer.

Enkelte ganger har det skjedd at en yngre, manlig New Yorker har hoppet forran oss, latt blikket gli over oss, for så å si " Nice shoes" eller "Nice watch". En ung mann kom ut av butikken bare for å fortelle søsteren min hvor vakker hun var. Og det er jo søtt! Men de kan jo være svært impåslitene også. Jeg overdriver ikke når jeg sier at det er drøssevis av folk rundt om kring som prøver å selge deg noe eller dele ut brosjyrer. Gir du dem oppmerksomhet, gir de seg aldri. Så vi lærte oss å overse dem. Men det er jo også nokså morsomt å støte på eldre herrer med kors og bibel som prøver å lokke folk til seg så de kan frelse dem midt i gaten, det må jeg si.

Men jeg kan holde på i evigheter om disse New Yorkerne. Enda verre var jo turistene der. Synne for eksempel, ble sjekket opp av en full brite da vi satt å koset oss på resturanten "Cafè Wha?". Han var rundt 50-60år gammel og konen var til stedet da han intenst prøvde å få Synne ut på dansegulvet. Men Synne beholdt verdigheten og takket gang på gang nei til den ivrige briten. Til slutt ga den fulle briten opp etter flere minutter med intense forsøk om å skaffe seg en 16år gammel elskerinne. Nei da, han var nok bare full.

På Cafè Wha? var det også en fiffig standupkomiker som opptro. Vi skjønte selvfølgelig ikke alle poengene hans, men han var sikkert svært morsom. Vi følte oss litt som uvitende barn som bare lo fordi andre lo. Da vi likevell var i kontakt med vårt indre barn, tok i oss den friheten å slå oss løs i ToysRus på Time square. Vi lagde oss en bamse hver i bamse fabrikken, kledde dem opp, gav dem egenskaper og navn osv. Det var da vi holdt på å fylle ut bamsens "dåpsatest" da Synne kom til linjen der det sto "My friend is a very....". Synne er jo ikke vant med denslags så hun spurte mannen som hjalp oss med dette hva som skulle stå der. Den søte (og litt femenine) mannen forklarte oss at det skulle stå min venn er en søt bjørn, snill bjørn eller lignende. Synne klemte litt på sin bjørn Ole Gustav før hun utbrøt "My friend is a FAT bear!". "No, No!" protesterte mannen, "cute bear or nice bear". Men Synne sto på sitt og sa "No he is fat! He is very fat!". Det er sikkert ikke så morsomt å lese, men å høre Synne grynte på litt knudrete engelsk til en smule femenin mann, er for min del svært underholdene.

Så ja, min sommer har vært meget begivenhetsrik.

På skolen

På skolen

Ænki, Emilie og Ms. Liberty

Ænki, Emilie og Ms. Liberty

Synne på Cafè Wha?

Synne på Cafè Wha?

Time square

Time square